Oddebloggen

Oddebloggen

I Grenselandet

ReiserPosted by Birgit Odde Husom Sun, July 22, 2012 21:45:21
En stor flott hytte, herlig sporterreng, 8 hunder og 5 litt over middels bruks- og lydighetsinteresserte mennesker. Kan man ha en bedre ferieuke? Det begynner å bli en tradisjon at vi treffes for å trene hund og gå turer i fjellet en uke på sommeren. Denne gangen var vi ved Grövelsjön, på svensk side, men tett ved den norsk-svenske grensa.
Jeg prioriterte Linusbarnet denne gangen, - på bekosting av Selma og Ascot. De fikk gå spor de også, og jeg trente bittelitt rally-lydighet med Ascot, men Linus var den som fikk være med mest inn i stua, som fikk gå flest spor og som fikk være med på båttur og fjelltur.
Linus har vist en fin utvikling i sporet gjennom uka, og jeg fikk også tatt et godt tak i hverdagslydighetensmiley Ikke lett å være en sosial og glad fyr på 4 og en halv måned og ikke få lov å hoppe opp i ansiktet på de man møter. En ting er å hoppe, men Linus sine hilsehopp inkluderer også biting og slikking. Valpehjørnetenner i nesa er VONDT! Har fått trent en del på å hilse pent. Sette seg og ta i mot godbit og klapp UTEN å bruke tenner og "hoppemuskler".

Sporet da: Han har virkelig fattet poenget. Vi har brukt "Spontanspor-metoden" fra første spor. Jeg synes det er den beste måten å starte spor-innlæringen på, - det gjør at stressnivået ikke blir for høyt, det blir ikke så mye hjelp som må trenes bort, og så tror jeg også at metoder som gjør at hunden må tenke mest mulig selv skaper best læring.
Oj, som han jobber! Flott konsentrasjon på den lille rakkeren, og slik vilje til å holde fast i sporet :)
Det siste sporet før vi dro hjem gikk i sterk vind på snaufjellet. Snitslene (hmm, har visst vært i fjellet sammen med svensker noen dager for mye nå, det heter da sløyfer på norsk!)
Uansett hva de kalles, så sto de i alle fall rett ut i den sterke vinden.

Linus gikk et helt nydelig spor. smiley Ikke langt, ca 170 meter. Det hadde ligget i ca 2 timer, det gikk først i medvind, så i sidevind og til slutt i motvind. Ikke noe problem, sa Linusbarnet. Jeg setter på sele, knepper på sporlina, går vinkelrett mot sporet,når vi kommer til sporet hiver Linusbarnet seg 90 grader mot venstre og tøffer avgårde. Fine vinkler, nesa nede både i medvind og motvind. Jeg kjente jeg nesten fikk tårer i øynene av glede og takknemlighet over det fine sporemnet jeg har fått der jeg gikk bak og holdt i sporlina. Her er det bare å gå varierte spor framover, bygge erfaringer og holde motivasjonen vedlike :)

Vi har ikke gått noen kjempelange fjellturer, men en av dagene gikk vi en fin tur som totalt tok noen timer. (Jeg hadde med bare Linus, Selma og Ascot fikk bli igjen på hytta. Vi startet med en båttur fra sørenden til nordenden av Grövelsjöen. (Da var vi plutselig i Norge.) Linus satt fint i de 35-40 minuttene turen tok i en stappfull liten båt full av kjente og ukjente mennesker og hunder. (Med litt hjelp i form av små godisbiter, riktignok)

Deretter en 9 km lang fjelltur med sele, strikk og line på Linus. Han kunne sikkert gått mist dobbelt så langt,- utrolig pågangsmot og fysikk på en slik liten kelpievalp! Vi hadde forøvrig en aldri så liten "diskusjon" da vi skulle ha en liten kaffepause etter ca 3 km opp en stupbratt li. Linusbarnet syntes ikke det var noen god ide å sitte stille og hvile men vi drakk kaffe, - og forsøkte å bjeffe og bite seg til oppmerksomhet og frihet. Må innrømme at jeg tydde til fysisk styrke for å få slutt på diskusjonen. Liten kelpievalp ble i ale fall stille og rolig.



Kom hjem i går, i dag har vi tatt det med ro. Men var en tur på travbana i ettermiddag med Linus. Fin miljøtrening for oversosial valp. Tapte forøvrig 34 kroner på hestespill...

I morgen er det jobb og hverdag igjen smiley

  • Comments(2)//www.husom.info/#post25